Pages

Thursday, November 17, 2011

Islam and the Greco-Roman Cultural Heritage

Fjordman


The following essay by Fjordman was refused publication at the Norwegian newspaper VG. Many thanks to Cecilie for the English translation.

The original Norwegian version, which has also appeared at Snaphanen, is at the bottom of this post.



Islam and the Greco-Roman cultural heritage

by Peder Jensen, a.k.a. Fjordman

Researcher Vidar Enebakk from the University of Oslo wrote an essay for VG this autumn regarding the articles I have published on the Internet about the history of science, from astronomy and geology to quantum physics. According to him, the range of my writings is impressive, their contents “frighteningly good.” This is of course nice to hear.

I deal among other things with myths about how the Greco-Roman cultural heritage is supposedly shared by both Europeans and Muslims. The fact is that Muslims rejected most of it, from wine and theater via sculpture and visual arts to Greek democracy and secular Roman law. The only aspect of the Classical heritage that proved more compatible with Islamic culture than with European Christian culture was slavery.

The word algebra itself can be traced back to Muhammad al-Khwarizmi, but basic algebra already existed in ancient Mesopotamia. Algebraic symbolism was employed by Diophantus in Greco-Roman times. Muslims never made use of such symbols. These were developed by Europeans, from Viète to René Descartes in the 1600s who, together with Fermat, established analytical geometry. This had repercussions right up until Einstein’s general theory of relativity in 1915.

It was also Descartes who established the convention in which letters at the beginning of the alphabet represent known quantities (a, b, c), whereas those towards the end of it symbolize unknown quantities (x, y, z).

Our present numerical system was introduced to Europe via the Middle East in the Middle Ages, and the numbers are therefore often known in the West as Arabic numerals, yet Arabs themselves admit that the system came from India. The zero as a proper number was probably invented by Indians (and possibly by Mayans in Central America independently of Eurasia) perhaps because the concept of “nothing” found a greater resonance in a culture dominated by Buddhism and Hinduism than in a Christian or a Muslim culture.

After praising a few thinkers such as Alhazen or the Persian mathematician Omar Khayyam, a wine lover who could at best be described as an extremely unorthodox Muslim, I conclude in my book The Curious Civilization which will be published in 2012:

“Advances made during the Middle Ages in the Islamic-ruled world were relatively modest even at the best of times and declined to almost nothing thereafter. Those contributions that did exist were made primarily by non-Arabs, generally by unorthodox Muslims who were often harassed for their freethinking ways. Their scholarly contributions were primarily based on ancient Greek or other non-Islamic works and rarely moved much beyond these conceptually. They were made predominantly during the early centuries of Islamic rule, while large non-Muslim communities still existed in these countries, and normally in centers of urban culture that predated Islam by thousands of years. The Arabian Peninsula, the cradle of Islam, has contributed next to nothing of value to human civilization throughout Islamic history. Persians, who retained a few links with their pre-Islamic heritage after the conquests, produced some decent scholars, whereas Turks, who identified almost entirely with Islam after their conversion, produced practically none of any significance. If we combine these various factors, a very clear picture emerges: The rather modest — now often exaggerated — contributions made by certain Middle Eastern scholars during the Middle Ages were generally made in spite of Islam, not because of it. Orthodox Muslims rejected the Greek heritage.”

The medieval historian Ole Jørgen Benedictow from the University of Oslo debunks the myth about Europeans’ so-called cultural debt to Arabs, pointing out that “the Arab-Muslim conquest of the Eastern Roman Empire spelled the downfall of Classical civilization. It is absurd, to put it mildly, to claim that it was saved by the Arab-Muslim conquest.” Saladin’s son fortunately failed in his attempt at dismantling the Gaza Pyramid in Egypt.

Some Multiculturalists have claimed that “Santa Claus was a Turk.” The Christian Saint Nicholas, who partly inspired the tales about Santa Claus, lived in Anatolia. This area is now known as Turkey, but there were no Turks there in the fourth century. They originated in Central Asia. In the eleventh century, Anatolia was populated by Greek-speaking Christians. They have since then become victims of a brutal ethnic cleansing, a process still going on in Cyprus today.

Muslims have spent 1400 years trying to eradicate Greek societies all over the Eastern Mediterranean. Now they want to take the credit for saving the Greek cultural heritage.


På norsk:

Islam og den gresk-romerske kulturarven

Av Peder Jensen, alias Fjordman

Vitenskapsforsker Vidar Enebakk ved Universitetet i Oslo hadde i høst et innlegg i VG angående de vitenskapshistoriske artiklene jeg har publisert på internett om alt fra astronomi og geologi til kvantefysikk. I følge ham er omfanget av mine skriverier her imponerende og innholdet “skremmende bra”. Det er selvsagt hyggelig å høre.

Jeg tar blant annet for meg myter om at europeere skal ha delt den gresk-romerske kulturarven med muslimene. Faktum er at muslimer avviste det meste av denne, fra vin og teater via skulptur og billedkunst til gresk demokrati og sekulær romersk lov. Den eneste delen av Antikkens arv som passet bedre sammen med islamsk enn med europeisk kristen kultur var slaveri.

Selve ordet algebra kan spores tilbake til Muhammad al-Khwarizmi, men grunnleggende algebra fantes allerede i det gamle Mesopotamia. Algebraisk symbolikk ble brukt av Diofant i gresk-romersk tid. Muslimer hadde aldri slik symbolbruk. Dette ble utviklet av europeere, fra Viète til René Descartes på 1600-tallet, som sammen med Fermat grunnla analytisk geometri. Dette hadde konsekvenser frem til Einsteins generelle relativitetsteori i 1915.

Det var også Descartes som innførte konvensjonen der bokstaver i begynnelsen av alfabetet står for kjente størrelser (a, b, c) mens de mot slutten symboliserer ukjente størrelser (x, y, z).

Vårt nåværende tallsystem ble introdusert til Europa via Midtøsten i middelalderen og kalles derfor ofte arabiske tall i Vesten, men araberne selv innrømmer at tallsystemet kom fra India. Null som ekte tall ble sannsynligvis oppfunnet av indere, og muligens av mayaene i Mellom-Amerika uavhengig av Eurasia, kanskje fordi begrepet “ingenting” hadde større klangbunn i en kultur dominert av buddhisme og hinduisme enn i en kristen eller muslimsk kultur.

Etter å ha sagt pene ord om noen få tenkere som Alhazen eller den persiske matematikeren Omar Khayyam, en vinelsker som i beste fall var en høyst uortodoks muslim, konkluderer jeg slik i min bok The Curious Civilization (“Den nysgjerrige sivilisasjonen”), som utkommer i 2012:

Fremskritt gjort i løpet av middelalderen i områder under islamsk herredømme var relativt beskjedne selv på sitt beste og sank til nesten ingenting etterpå. De bidrag som eksisterte ble primært gjort av ikke-arabere, generelt sett av uortodokse muslimer som ofte ble trakassert for å være fritenkere. Deres vitenskapelige bidrag var hovedsakelig basert på gamle greske eller andre ikke-muslimske verk og beveget seg sjelden mye forbi disse konseptuelt sett. De ble primært gjort under de tidlige århundrene av islamsk herredømme, mens betydelige ikke-muslimske folkegrupper fremdeles eksisterte i disse landene, og vanligvis i gamle sentre for bykultur som fantes tusenvis av år før islam.

Den arabiske halvøya, islams vugge, har bidratt med bortimot ingenting av verdi til menneskelig sivilisasjon gjennom hele islams historie. Persere, som beholdt enkelte av deres før-islamske kulturelle røtter, produserte noen brukbare vitenskapsmenn, mens tyrkere, som identifiserte seg nesten totalt med islam etter at de konverterte, produserte praktisk talt ingen av betydning. Dersom vi kombinerer disse ulike faktorene trer et mønster tydelig frem: De relativt beskjedne, i dag ofte overdrevne, bidragene gjort av enkelte tenkere fra Midtøsten i middelalderen ble stort sett gjort på tross av islam, ikke på grunn av islam. Ortodokse muslimer avviste den greske kulturarven.

Middelalderhistoriker Ole Jørgen Benedictow fra Universitetet i Oslo slår hull på myter om europeeres såkalte kulturelle arv til araberne og påpeker at “den arabisk-muslimske erobring av Østromerrikets områder betydde undergangen på den antikke sivilisasjon. Da blir det mildt sagt bakvendt å hevde at den ble reddet av den muslimsk-arabiske erobring.” Saladins sønn gjorde et heldigvis mislykket forsøk på å demontere Giza-pyramidene i Egypt.

Enkelte multikulturalister hevder at “julenissen var tyrker”. Den kristne helgenen St. Nikolas, som delvis inspirerte fortellingene om julenissen, levde i Anatolia. Dette kalles nå Tyrkia, men det fantes ingen tyrkere der på 300-tallet. De kom opprinnelig fra Sentral-Asia. På 1000-tallet var Anatolia bebodd av gresktalende kristne. Disse er siden blitt brutalt etnisk renset, en prosess som fortsetter på Kypros i dag.

Muslimer har brukt 1400 år på å utslette greske samfunn i hele det østlige Middelhavet. Nå vil de ha æren for å bevare den greske kulturarven.


For a complete archive of Fjordman’s writings, see the multi-index listing in the Fjordman Files.

No comments:

Post a Comment

Followers

Powered By Blogger

Search This Blog

Labels